Etter noen flotte dager i Zihuatanejo (yey, endelig lært navnet!), hvor vi også fikk feiret Kat's bursdag på lørdagskvelden som seg hør og bør, tok vi nattbussen mandag kveld til Mexico City. Og det var ingen hvilken som helst buss, men en "Diamante" buss, med seter som vi bare har sett et glimt av på første klasse på skikkelig bra fly. Så god plass at selv Langemann kunne dingle med bena nesten!! Hadde det ikke vært så mange svinger til Mex City hadde det faktisk vært mulig å sove godt der, men det er nok den beste 9-timers bussturen noen av oss har tatt uansett.
Hotellet i Zihua har vi vel ikke nevnt noe særlig, men det var vel ikke så veldig nevneverdig heller. (Bilder kommer!) Vi forhåndsbestilte rom på Camino Real i Mex City, et 4-stjerners hotell som vi virkelig fortjener siste natta synes vi. Utrolig digg å ligge i en seng uten å kjenne sprinklene i hofta, og kunne gå på do med et toalett som faktisk har toalettsetet intakt. Siste kvelden fortjener vi litt luksus!
Så vi dro til med en herlig middag på den kinesiske fusion-restauranten her på hotellet, et skikkelig flott sted. Litt artig da, at vi drakk Voss-vann og Kat spiste norsk laks.... hehe... Det eneste som ikke var importert på den restauranten var nok kelneren, han var årntli mexi!
Dette er altså siste kvelden, i morgen setter vi oss på flyet hjem til Norge. Tiden har gått fort, men allikevel føles det veldig lenge siden vi sa hadet og satte oss på flyet hit.. Vi gleder oss til å komme hjem, men synes også det er helt greit å være her, pengene strekker langt og temperaturen er perfekt. Skal bli godt å slippe å bo i bag, samtidig som vi gruer oss til å måtte kle på oss sokker og sko, og jakke... Brunfargen som vi har jobbet på forsvinner vel etter et par uker.. Skitt au, forhåpentligvis kommer sommeren snart til Norge også, har hørt rykter om vårtegn fra flere hold nå, så vi ser fram til å komme hjem også:o)!
Sees snart, adios!
Nuss og klem fra C & K
tirsdag 7. april 2009
fredag 3. april 2009
Acapulco og stillehavskysten
Hola igjen!
Etter å ha hatt litt PC-trøbbel er vi back on track, og har reist enda mer siden sist. Etter Carmen dro vi til Isla Mujeres, og hadde noen fine dager på stranda der, i tillegg til en koselig sykkeltur rundt øya. Øya var ganske lik som i fjor, bortsett fra at de holder på å bygge om veiene og legge brostein i hele sentrum, tror også de gjorde dette ifm at de oppgraderer rørsystemet til kloakken, og det er jo ikke så dumt her..
Etter å ha sett litt på priser på fly kontra buss, bestilte vi flybilletter til Acapulco på vestkysten av Mexico. Vi tok også en natt i Cancun før vi fløy, så Kat fikk vist C den herlige stemningen i Zona Hotelera. Heldigvis er det springbreak-tider nå, så det var ikke mangel på tilbud på utestedene iallefall. Coco Bongo og Hooters er her fortsatt, sammen med alt det andre maset her. Vi fikk 5 min gratis massasje på et kjøpesenter, men det var ikke spesielt avslappende, fordi det sto to menn og hamret løs på en gedigen xylofon rett ved siden av.. Så vi valgte å ikke fortsette den massasjen.. Tok heller en på stranda i Acapulco, som var helt herlig. 200 pesos = ca 100 nok, det er det jammen verdt! Men men, Cancun er iallefall Cancun, det er det ingen tvil om!
Kom oss til Acapulco på mandag, og fant et meget billig sted å bo i downtown, 125 kr for to pers. (Dagen etter flytta vi til et enda billigere sted, 75 kr totalt, og helt ok!!) Acapulco var et litt skuffende sted, men sånn er det vel med alle store og kjente steder? At det har blitt "overdeveloped" som det står i reisebøkene stemmer ganske så bra. Litt artig er det med at alle taxiene her er Bobbler, en spennede bil å prøve å få to store sekker og en lang skandinavier med følge inn i... Men det gikk! Vi var selfølgelig å så på klippestuperne i Acapulco, og fikk tatt noen bilder her. Ellers prøvde vi et par strender her, som også var en artig opplevelse. Skjønner at vi er ganske bortskjemte på strand nå, Karibien har virkelig de flotteste strendene og det fineste vannet i verden. I Acapulco er stranda svart nesten, og det er omtrent null sikt. Sanden er helt anderledes her, men det kan også ha noe med at Acapulco er i en bukt, og at det stadig kjører inn både cruisebåter og andre store saker på vannet som spyr ut både det ene og det andre i vannet.. Strandselgerne her er også en parodi. Satt og spiste lunsj en dag, og det var helt latterlig mye strandselgere som skulle selge alt mulig ræl som du virkelig ikke har bruk for. Det var flere selgere enn besøkende på stranda! Lurer på hvor de har lært salgsteknikkene sine...
Etter et par dager følte vi at vi hadde opplevd Acapulco nok, og satte oss på en buss til Zihuatanejo, en koselig liten by 5 timers busstur fra Acapulco. Her er det mye triveligere! Ikke så mye biltrafikk, og generelt et mer avslappa folk. En koselig fiskerlandsby som fortsatt har den største inntektskilden fra faktisk det å fiske, og ikke turister. Trives veldig godt her etter bare en dag, og det ser ut som vi blir her til over helga, og tar de siste par dagene i Mexico City før vi reiser hjem..
Etter å ha hatt litt PC-trøbbel er vi back on track, og har reist enda mer siden sist. Etter Carmen dro vi til Isla Mujeres, og hadde noen fine dager på stranda der, i tillegg til en koselig sykkeltur rundt øya. Øya var ganske lik som i fjor, bortsett fra at de holder på å bygge om veiene og legge brostein i hele sentrum, tror også de gjorde dette ifm at de oppgraderer rørsystemet til kloakken, og det er jo ikke så dumt her..
Etter å ha sett litt på priser på fly kontra buss, bestilte vi flybilletter til Acapulco på vestkysten av Mexico. Vi tok også en natt i Cancun før vi fløy, så Kat fikk vist C den herlige stemningen i Zona Hotelera. Heldigvis er det springbreak-tider nå, så det var ikke mangel på tilbud på utestedene iallefall. Coco Bongo og Hooters er her fortsatt, sammen med alt det andre maset her. Vi fikk 5 min gratis massasje på et kjøpesenter, men det var ikke spesielt avslappende, fordi det sto to menn og hamret løs på en gedigen xylofon rett ved siden av.. Så vi valgte å ikke fortsette den massasjen.. Tok heller en på stranda i Acapulco, som var helt herlig. 200 pesos = ca 100 nok, det er det jammen verdt! Men men, Cancun er iallefall Cancun, det er det ingen tvil om!
Kom oss til Acapulco på mandag, og fant et meget billig sted å bo i downtown, 125 kr for to pers. (Dagen etter flytta vi til et enda billigere sted, 75 kr totalt, og helt ok!!) Acapulco var et litt skuffende sted, men sånn er det vel med alle store og kjente steder? At det har blitt "overdeveloped" som det står i reisebøkene stemmer ganske så bra. Litt artig er det med at alle taxiene her er Bobbler, en spennede bil å prøve å få to store sekker og en lang skandinavier med følge inn i... Men det gikk! Vi var selfølgelig å så på klippestuperne i Acapulco, og fikk tatt noen bilder her. Ellers prøvde vi et par strender her, som også var en artig opplevelse. Skjønner at vi er ganske bortskjemte på strand nå, Karibien har virkelig de flotteste strendene og det fineste vannet i verden. I Acapulco er stranda svart nesten, og det er omtrent null sikt. Sanden er helt anderledes her, men det kan også ha noe med at Acapulco er i en bukt, og at det stadig kjører inn både cruisebåter og andre store saker på vannet som spyr ut både det ene og det andre i vannet.. Strandselgerne her er også en parodi. Satt og spiste lunsj en dag, og det var helt latterlig mye strandselgere som skulle selge alt mulig ræl som du virkelig ikke har bruk for. Det var flere selgere enn besøkende på stranda! Lurer på hvor de har lært salgsteknikkene sine...
Etter et par dager følte vi at vi hadde opplevd Acapulco nok, og satte oss på en buss til Zihuatanejo, en koselig liten by 5 timers busstur fra Acapulco. Her er det mye triveligere! Ikke så mye biltrafikk, og generelt et mer avslappa folk. En koselig fiskerlandsby som fortsatt har den største inntektskilden fra faktisk det å fiske, og ikke turister. Trives veldig godt her etter bare en dag, og det ser ut som vi blir her til over helga, og tar de siste par dagene i Mexico City før vi reiser hjem..
fredag 20. mars 2009
Tilbake til Mexico...
Etter litt research fant vi allikevel en flytur som gjorde at vi slapp både ferja inn til fastlandet i Honduras, og båtturen tilbake til Belize... En av de mest spennende flyturene vi har hatt, i et lite propellfly bygd på begynnelsen av 70-tallet med plass til totalt 8 passasjerer. Fra Roatan gikk turen til Savannah i Belize, gjennom tollen her og tilbake på flyet, deretter 3 minutter flytur til Placencia, og så videre til Belize City. Vi fikk virkelig følelsen av å kjøre buss i lufta, og merkelig nok var det bare spennende og ikke skummelt i det hele tatt:o)!! Tok masse bilder fra lufta, har lagt ut noen av de. I Belize City tok vi buss direkte opp til Mexico igjen. Måtte bytte litt på veien, og endte med at vi måtte gå over grensa til Mexico. Midt imellom Mexico og Belize er det en frisone med lov til alt, og her hadde de smelt opp et par voldsomme casinobygninger, midt i ingenting.. I Chetumal tok vi en pause og overnattet, og fordi det er så billig i denne byen tok vi inn på et "ordentlig" hotell, (se bilde!!), med rent sengetøy og puter som ikke lukta dritt, ingen kakerlakker eller andre kryp innendørs, og tv.. Luksus!! Nå har vi kommet oss til Playa Del Carmen nok en gang, og vært her et par dager. Trives godt her, men skal nok dra videre snart, vet ikke helt hvor eller hvordan enda, vi må se an været litt... Nei, det er ikke alltid strålende sol her, men temperaturen er ganske nærme 30 + nå, så det er nok ikke så synd på oss..
tirsdag 10. mars 2009
Hola amigos!
We are still here!
Har ikke reist fra den fantastiske øya Roatan enda, men har nå planlagt å dra herfra på søndag. Etter å ha revidert reisebudsjettet, blir det ikke fly til Cuba som ønsket, men buss og båt samme veien som vi kom fra. Skal busse tilbake til Mexico, og se om vi får noen billigere flybilletter til Cuba fra Cancun, istedet for herfra, hvor vi må mellomlande i hele mellom-Amerika før vi kommer fram. Det var litt dyrt også.. Så vi gleder oss stort til de samme fine båtturene på vei tilbake.. Jaja...
Kat har brukt den siste uka på å bli rescue-diver, noe som var veldig slitsomt, men også veldig lærerikt. Nå tør hun ikke dykke mer, for nå vet hun alt som kan gå galt ved denne form for ekstremsport.. hihi.. Neida, det hadde faktisk vært veldig gøy å fortsette med divemaster kurset herfra, men det får bli en annen gang. Tiden strekker ikke til, og heller ikke pengene..
C har også tatt et kurs til, og lært hvordan han blander nitroxluft. Så han er nå "Certified Gas Blender!" :) Så jepp, man blir nok litt hekta på dette dykkegreiene:o)
Ellers hadde vi en artig snorkletur igår, hvor vi så både rokke og blekksprut, det var stas. Blekksprutene stod på rekke og rad i vannet, helt stille. De gjør visstnok det, fordi hvis de blir angrepet av noe, så blir ikke alle tatt. Artig også at de hadde organisert seg etter størrelse, den største først, også ble de mindre og mindre.. I dag har vi dykket et av de mer spennende dypdykkene her, var nede på 130 fot, som tilsvarer 40 meter. Noe som er MAX grensen på hva en "recreational diver", som vi er, har lov til! ( Vi var naturlig nok ikke der så lenge, men svømte oppover igjen gjennom huler i fjellet/korallene, og også inn i en hule. Spennende saker!
Ellers kan vi fortelle om cleaning ants, eller rydde-maur, i hytta vår i treet. Et merkelig fenomen som man på en eller annen måte venner seg til... Her om dagen var kjøkkenet fullt av maur, oppover veggen og rundt omkring. Vi har hatt de der før, og fikk høre at de var "cleaning" og det må jo være bra? Vi ville se hva de gjorde så vi utsatte middagsplanene en liten stund. Ikke det at maurene i seg selv var så skumle, men de skremte fram de ekleste kakkerlakkene fra alle kriker og kroker, en av de var like stor som en fyrstikkeske... Fysjameg.. Så maurene skremmer vekk og spiser opp kakkerlakkene hvis de får muligheten, og det må jo være bra. Heller maur en kakkerlakker, synes nå jeg, men liker du ikke maurene er det bare å helle vann på de så blir de borte. En av de få tingene vi mest sannsynlig ikke kommer til å savne noe særlig når vi reiser hjem...
Ellers går dagene som vanlig, kanskje ikke i helt samme tempo som hjemme i Norge, men vi kan ikke klage;). Snakket med en fyr som driver en strandbar og restaurant her, som skal flytte hele businessen til et annet område. Han har holdt på med bygging av baren i hvertfall ett år, men er langt fra ferdig. Skulle vært ferdig i oktober, men manãna manãna... Han lå lettere henslengt i en hengekøye mens han fortalte dette, så han virket heller ikke spes stressa over forsinkelsen..
Vi savner en del ting nå, sånn som grovbrød og Norvegia, og makrell i tomat.... mmmm.... Leverpostei.... Noen som snakket om nybakt brød med smør og geitost også.. Nybakt brød i det hele tatt. eller brød som har kortere holdbarhetstid enn 2 måneder... eller melk.. Her står melka i vanlige butikkhyller, ikke i kjøleskap, og den har en varighet på 6 måneder.. 6 MÅNEDER???? MELK??? Så jepp, savner et glass med Tine, hadde vært fint det:o)
Vi har en del feiring å forholde oss til nå, ei som skal hjem, en som har gjennomført advanced kurset sitt, fire som har tatt gas blending sammen med C, og Ks rescue er ikke helt ferdigfeiret enda... Så vi snakkes, Ciao!
Klem Chris&Kat
Har ikke reist fra den fantastiske øya Roatan enda, men har nå planlagt å dra herfra på søndag. Etter å ha revidert reisebudsjettet, blir det ikke fly til Cuba som ønsket, men buss og båt samme veien som vi kom fra. Skal busse tilbake til Mexico, og se om vi får noen billigere flybilletter til Cuba fra Cancun, istedet for herfra, hvor vi må mellomlande i hele mellom-Amerika før vi kommer fram. Det var litt dyrt også.. Så vi gleder oss stort til de samme fine båtturene på vei tilbake.. Jaja...
Kat har brukt den siste uka på å bli rescue-diver, noe som var veldig slitsomt, men også veldig lærerikt. Nå tør hun ikke dykke mer, for nå vet hun alt som kan gå galt ved denne form for ekstremsport.. hihi.. Neida, det hadde faktisk vært veldig gøy å fortsette med divemaster kurset herfra, men det får bli en annen gang. Tiden strekker ikke til, og heller ikke pengene..
C har også tatt et kurs til, og lært hvordan han blander nitroxluft. Så han er nå "Certified Gas Blender!" :) Så jepp, man blir nok litt hekta på dette dykkegreiene:o)
Ellers hadde vi en artig snorkletur igår, hvor vi så både rokke og blekksprut, det var stas. Blekksprutene stod på rekke og rad i vannet, helt stille. De gjør visstnok det, fordi hvis de blir angrepet av noe, så blir ikke alle tatt. Artig også at de hadde organisert seg etter størrelse, den største først, også ble de mindre og mindre.. I dag har vi dykket et av de mer spennende dypdykkene her, var nede på 130 fot, som tilsvarer 40 meter. Noe som er MAX grensen på hva en "recreational diver", som vi er, har lov til! ( Vi var naturlig nok ikke der så lenge, men svømte oppover igjen gjennom huler i fjellet/korallene, og også inn i en hule. Spennende saker!
Ellers kan vi fortelle om cleaning ants, eller rydde-maur, i hytta vår i treet. Et merkelig fenomen som man på en eller annen måte venner seg til... Her om dagen var kjøkkenet fullt av maur, oppover veggen og rundt omkring. Vi har hatt de der før, og fikk høre at de var "cleaning" og det må jo være bra? Vi ville se hva de gjorde så vi utsatte middagsplanene en liten stund. Ikke det at maurene i seg selv var så skumle, men de skremte fram de ekleste kakkerlakkene fra alle kriker og kroker, en av de var like stor som en fyrstikkeske... Fysjameg.. Så maurene skremmer vekk og spiser opp kakkerlakkene hvis de får muligheten, og det må jo være bra. Heller maur en kakkerlakker, synes nå jeg, men liker du ikke maurene er det bare å helle vann på de så blir de borte. En av de få tingene vi mest sannsynlig ikke kommer til å savne noe særlig når vi reiser hjem...
Ellers går dagene som vanlig, kanskje ikke i helt samme tempo som hjemme i Norge, men vi kan ikke klage;). Snakket med en fyr som driver en strandbar og restaurant her, som skal flytte hele businessen til et annet område. Han har holdt på med bygging av baren i hvertfall ett år, men er langt fra ferdig. Skulle vært ferdig i oktober, men manãna manãna... Han lå lettere henslengt i en hengekøye mens han fortalte dette, så han virket heller ikke spes stressa over forsinkelsen..
Vi savner en del ting nå, sånn som grovbrød og Norvegia, og makrell i tomat.... mmmm.... Leverpostei.... Noen som snakket om nybakt brød med smør og geitost også.. Nybakt brød i det hele tatt. eller brød som har kortere holdbarhetstid enn 2 måneder... eller melk.. Her står melka i vanlige butikkhyller, ikke i kjøleskap, og den har en varighet på 6 måneder.. 6 MÅNEDER???? MELK??? Så jepp, savner et glass med Tine, hadde vært fint det:o)
Vi har en del feiring å forholde oss til nå, ei som skal hjem, en som har gjennomført advanced kurset sitt, fire som har tatt gas blending sammen med C, og Ks rescue er ikke helt ferdigfeiret enda... Så vi snakkes, Ciao!
Klem Chris&Kat
onsdag 25. februar 2009
Nok en fin dag i paradis...
Hei igjen,
siden noen synes det er stas å lese blogg så skriver vi vi, selv om det ikke skjer så mye spennende om dagen. Skjønner jo behovet for å drømme seg bort til litt varmere strøk om dagen, fikk et bilde av Kats pappa fra hagen i Buskerudveien, og det ser faktisk ut som om snørekorden fra 2 år siden blir slått i år? Vi har tydeligvis valgt rett tidspunkt å reise på, vel og merke om man ikke er så glad i snø.. Noe annet vi har mye av derimot er sand, det er sand overalt. Men man venner seg til deg også:).. Her om dagen gikk vi tur til West Bay (vi bor på West End), en snau times gåtur langs stranda fra der vi bor. Det er litt flottere der borte kan du si, litt mer eksklusive resorts og noe finere strand enn det det er her. Kan vel ikke klage over stranda her heller men... Man blir vel kresen av å bo får lenge på et sånt sted? Vi ble litt brunere, og litt fattigere av den turen, i og med at vi spiste lunsj på et av de finere resortene der... 40 dollar var litt i meste laget her synes jeg for to burgere og brus... Vi lager ellers det meste av maten vår på kjøkkenet vårt, og prøver å være så kreative vi kan med tanke på de naturlige begrensningene det kjøkkenet har... Har lagt ut litt bilder nå, så hvis du blar nederst på siden så kan du se hvordan vi bor:).
Det har vært litt "ruskevær" et par dager nå, skikkelig troperegn, hvor du faktisk kan dusje i regnet. Så i beit for noe fornuftig å gjøre har vi begynt på flere dykkerkurs. C har nettopp avsluttet eksamen for nitrox, hvor han har lært om ulike oksygenblandinger man kan bruke for å kunne være lenger under vann.. Og K har begynt på rescuediver-kurs, noen må jo passe på C når han skal eksperimentere med nitrox... hehe... Neida, det er aldri feil å kunne litt førstehjelp, og vi har sittet å lest litt når været ikke har tilllatt oss å forlate hytta vår i treet.. Har fått en ny venn også, en kjempestor hvit katt som tar seg til rette på terrassen vår...
Ellers kan vi fortelle at når piz buin solkremen er tom, finner du erstattere som heter carribean breeze og ocean potion, og de lukter kokos og vanilje og ananas alt sammen.. hehe.. Man venner seg faktisk til det også:)!
Kos dere,
klem C&K
siden noen synes det er stas å lese blogg så skriver vi vi, selv om det ikke skjer så mye spennende om dagen. Skjønner jo behovet for å drømme seg bort til litt varmere strøk om dagen, fikk et bilde av Kats pappa fra hagen i Buskerudveien, og det ser faktisk ut som om snørekorden fra 2 år siden blir slått i år? Vi har tydeligvis valgt rett tidspunkt å reise på, vel og merke om man ikke er så glad i snø.. Noe annet vi har mye av derimot er sand, det er sand overalt. Men man venner seg til deg også:).. Her om dagen gikk vi tur til West Bay (vi bor på West End), en snau times gåtur langs stranda fra der vi bor. Det er litt flottere der borte kan du si, litt mer eksklusive resorts og noe finere strand enn det det er her. Kan vel ikke klage over stranda her heller men... Man blir vel kresen av å bo får lenge på et sånt sted? Vi ble litt brunere, og litt fattigere av den turen, i og med at vi spiste lunsj på et av de finere resortene der... 40 dollar var litt i meste laget her synes jeg for to burgere og brus... Vi lager ellers det meste av maten vår på kjøkkenet vårt, og prøver å være så kreative vi kan med tanke på de naturlige begrensningene det kjøkkenet har... Har lagt ut litt bilder nå, så hvis du blar nederst på siden så kan du se hvordan vi bor:).
Det har vært litt "ruskevær" et par dager nå, skikkelig troperegn, hvor du faktisk kan dusje i regnet. Så i beit for noe fornuftig å gjøre har vi begynt på flere dykkerkurs. C har nettopp avsluttet eksamen for nitrox, hvor han har lært om ulike oksygenblandinger man kan bruke for å kunne være lenger under vann.. Og K har begynt på rescuediver-kurs, noen må jo passe på C når han skal eksperimentere med nitrox... hehe... Neida, det er aldri feil å kunne litt førstehjelp, og vi har sittet å lest litt når været ikke har tilllatt oss å forlate hytta vår i treet.. Har fått en ny venn også, en kjempestor hvit katt som tar seg til rette på terrassen vår...
Ellers kan vi fortelle at når piz buin solkremen er tom, finner du erstattere som heter carribean breeze og ocean potion, og de lukter kokos og vanilje og ananas alt sammen.. hehe.. Man venner seg faktisk til det også:)!
Kos dere,
klem C&K
onsdag 18. februar 2009
Still on Roatan!
Hei igjen alle sammen!
Har vært litt sløve på skrivingen i det siste, men det er bare fordi det faktisk ikke har skjedd så veldig mye mer den siste uka enn en del dykking, soling, dykking, et par øl, soling igjen, så dykking, osv.. C har nå også blitt en advanced diver, så nå er vi begge på likt nivå og kan være med på alle dykk som settes opp her. Og det er stas! Vi har hatt et par dager uten dykking også, først og fremst fordi det ble litt mye rom og cola for noen en av dagene, men også fordi vi var på litt sighstseeing i Coxen Hole idag som er hovedstaden på øya her. Vi hadde en plan om å finne et reisebyrå eller en slags form for turistinfo, men det var lettere sagt enn gjort. Byen er ikke stor, det er mer et slags "mottak" for cruisebåter, og hvite som vi er (selv om vi har blitt brune i forhold til nordisk skala) så ble vi stoppet etter hver annen meter for å bli solgt det meste av crap man kan selge på såne turiststeder.. Vi ble sendt litt rundt, fant et ok sted å spiste lunsj, Kat mista sarongen sin, og ellers var det lite fornuftig vi fikk ut av den turen der.. Så i morgen skal vi dykke igjen, det blir bra:o)!Har funnet ut at dette stedet er er helt strålende, så det ser ut som vi blir her en stund, både av den grunn at det er sinnsykt flott her, og at budsjettet vårt sprekker så det synger hvis vi skal reise en hel masse mer. Så idag fikk K endelig sjekket banken igjen, etter litt hjelp fra C's pappa som årner koder, snill som han er, siden K hadde glemt de på Ammerud. Fint å få sjekket banken, men fikk litt bakoversveis da jeg så den morsomme telefonregningen da, har ringt 3-4 samtaler og fått en regning på 2000 spenn. Det er digg! hehe... Så sorry, om vi ikke ringer hjem på en stund så skjønner dere hvorfor. Har fått et lokalt telefonkort her, men det er kun for lokale samtaler, tror et Honduransk (?) kontantkort ikke varer så lenge når man ringer til Norge.. Men godt vi har mail;)!
Jobber fortsatt på med å finne et eller annet å tjene penger på her, men vi får se. Nå skal vi se om vi ikke får laget noe mat på det fantastiske kjøkkenet vårt, eller om det blir på restaurant istedet igjen.. Har funnet noen billige steder å spise, men det er jo selvfølgelig litt billigere å lage selv, men også litt vanskelig når det tar en time før plata blir varm, og du har en bitteliten stekepanne til å steke i som er buet i bunnen.. Men men, en spennende utfordring det også, og man skjønner hvor bra man har det hjemme. Ris, bønner og kylling er en gjenganger her, og det er ganske godt, men etterhvert hadde faktisk en grandis smakt bra også... hehe.. I know, det høres veldig rart ut, men det er helt sant..
Hasta luego, alle sammen! Håper alt er vel der hjemme i snøverden også!
Klem C & K
Har vært litt sløve på skrivingen i det siste, men det er bare fordi det faktisk ikke har skjedd så veldig mye mer den siste uka enn en del dykking, soling, dykking, et par øl, soling igjen, så dykking, osv.. C har nå også blitt en advanced diver, så nå er vi begge på likt nivå og kan være med på alle dykk som settes opp her. Og det er stas! Vi har hatt et par dager uten dykking også, først og fremst fordi det ble litt mye rom og cola for noen en av dagene, men også fordi vi var på litt sighstseeing i Coxen Hole idag som er hovedstaden på øya her. Vi hadde en plan om å finne et reisebyrå eller en slags form for turistinfo, men det var lettere sagt enn gjort. Byen er ikke stor, det er mer et slags "mottak" for cruisebåter, og hvite som vi er (selv om vi har blitt brune i forhold til nordisk skala) så ble vi stoppet etter hver annen meter for å bli solgt det meste av crap man kan selge på såne turiststeder.. Vi ble sendt litt rundt, fant et ok sted å spiste lunsj, Kat mista sarongen sin, og ellers var det lite fornuftig vi fikk ut av den turen der.. Så i morgen skal vi dykke igjen, det blir bra:o)!Har funnet ut at dette stedet er er helt strålende, så det ser ut som vi blir her en stund, både av den grunn at det er sinnsykt flott her, og at budsjettet vårt sprekker så det synger hvis vi skal reise en hel masse mer. Så idag fikk K endelig sjekket banken igjen, etter litt hjelp fra C's pappa som årner koder, snill som han er, siden K hadde glemt de på Ammerud. Fint å få sjekket banken, men fikk litt bakoversveis da jeg så den morsomme telefonregningen da, har ringt 3-4 samtaler og fått en regning på 2000 spenn. Det er digg! hehe... Så sorry, om vi ikke ringer hjem på en stund så skjønner dere hvorfor. Har fått et lokalt telefonkort her, men det er kun for lokale samtaler, tror et Honduransk (?) kontantkort ikke varer så lenge når man ringer til Norge.. Men godt vi har mail;)!
Jobber fortsatt på med å finne et eller annet å tjene penger på her, men vi får se. Nå skal vi se om vi ikke får laget noe mat på det fantastiske kjøkkenet vårt, eller om det blir på restaurant istedet igjen.. Har funnet noen billige steder å spise, men det er jo selvfølgelig litt billigere å lage selv, men også litt vanskelig når det tar en time før plata blir varm, og du har en bitteliten stekepanne til å steke i som er buet i bunnen.. Men men, en spennende utfordring det også, og man skjønner hvor bra man har det hjemme. Ris, bønner og kylling er en gjenganger her, og det er ganske godt, men etterhvert hadde faktisk en grandis smakt bra også... hehe.. I know, det høres veldig rart ut, men det er helt sant..
Hasta luego, alle sammen! Håper alt er vel der hjemme i snøverden også!
Klem C & K
tirsdag 10. februar 2009
Honduras er....
... Artig!
iallefall nå! Hadde tenkt å skrive "for spesielt interesserte", men har endret mening etterhvert... Sitter i denne stund å ser på en fantastisk solnedgang, solen ble akkurat spist opp av havet langt der ute.. Så ingen røyk, så satser på at den kommer opp i morgen igjen:)!! Skal vi ta dette kronologisk kanskje, siden sist vi skrev?
Litt hastverk på slutten i Placencia, da vi skulle rekke "ferja" til Puerto Gorda i Honduras. Det var jo en fin tur!?! Litt liten båt til å kvalifiseres for ferje, men har vært borti den typen båter som ferje før, så det er jo greit. Men skjønner jo nå i etterkant at det avhenger litt av sjøen da.. Først måtte vi inn til en annen havn i Mango Creek for gå gjennom passkontroll ut av Belize, og der var vi så heldige at vi havnet oppi en oljesøl-øvelse, som gjorde at vi måtte vente i to timer før vi kunne reise videre. Bra timing, med tanke på at de VET at ferja til Honduras går kun en gang i uka... men men, det tok nesten like lang tid for de effektive immigrasjonsgutta å sjekke passene til oss som var om bord som øvelsen, og vi var vel ca 25-30 stk.. Båtturen videre var vel ikke som i Wirwar i Kat's barndom, denne gikk litt fortere, og de var litt sjø, så det var en del kiling i magen og noen som følte seg litt uvel under overfarten på drøye to timer.. Ikke oss altså, de andre.. ;o) Vel framme ble passene nok en gang samlet inn, og vi ble hauset inn i taxier for å kjøre til immigrasjonen. Veldig glade da vi fikk tilbake passene våre! Har jo lært at man aldri skal gi det fra seg, men noen ganger er den regelen veldig vanskelig å følge.. Tok taxi videre til La Ceiba, som er havnebyen for å komme seg til Bay Islands. En tur på 3 timer i utgangspunktet ( eller 2 med den taxisjåføren vi fikk, han trodde han var med bilspillet Need for Speed), ble utvidet med omtrent like lenge, da en bro hadde kollapset på veien. Endte med at vi måtte bytte taxi halveis, siden speedo vi kjørte med merkelig nok ikke ville kjøre den siste timen ,for det ble for sent før han kom hjem(!). Fikk byttet til hans totale rake motsetning, en gammel blind fyr, som kjørte i 40. Så den siste timen ble til to, men men, vi skulle jo ikke rekke noe vi;o)! Delte denne opplevelsen med et hyggelig par fra England, så vi var heldigvis ikke alene. Fant et skikkelig crappy sted å sove da vi kom fram, vi trøster oss med at sånt sparer vi penger på:)! Jada, humøret er på topp iallefall nå.. Ble en dag i La Ceiba, men fant et annet sted å bo.. Etter hva vi leste og hørte så er det malaria i Honduras og spesielt på Roatan, så vi fant et apotek og kjøpte noen piller, så regner med vi er ok! Igår søndag tok vi en ny ferje ut til Raotan, en av Bay Island øyene. (og denne gangen var det en årntli ferje, men der var det virkelig flere folk som ble dårlige, gynget skikkelig! Det var to stk som jobbet med å dele ut spyposer.... Ikke vi da! Bank i bordet..).. kort fortalt: Robban har rett! Roatan er et fantastisk sted! Nå har vi gått fra å bo for 54 us dollar til 40 til 25, sistnevnte tilsvarer ca under 200 kr (håper fortsatt kursen er sånn noenlunde rundt 7?) Iallefall, tror vi blir her en stund! Som nevnt innledningsvis var det solnedgang for en stund siden, vi tok to dykk idag, og flere skal det bli.... Om vi ikke kommer hjem når vi har sagt, så skal vi ta noen bilder herfra etterhvert, så skjønner dere tegninga... Og om noen lurer; det går overraskende bra oss imellom, vi fungerer merkelig nok veldig bra sammen, også på tur;o)! (dykkersjappa stenger, så blir litt fortfort på slutten her.. )
Klem C&K
iallefall nå! Hadde tenkt å skrive "for spesielt interesserte", men har endret mening etterhvert... Sitter i denne stund å ser på en fantastisk solnedgang, solen ble akkurat spist opp av havet langt der ute.. Så ingen røyk, så satser på at den kommer opp i morgen igjen:)!! Skal vi ta dette kronologisk kanskje, siden sist vi skrev?
Litt hastverk på slutten i Placencia, da vi skulle rekke "ferja" til Puerto Gorda i Honduras. Det var jo en fin tur!?! Litt liten båt til å kvalifiseres for ferje, men har vært borti den typen båter som ferje før, så det er jo greit. Men skjønner jo nå i etterkant at det avhenger litt av sjøen da.. Først måtte vi inn til en annen havn i Mango Creek for gå gjennom passkontroll ut av Belize, og der var vi så heldige at vi havnet oppi en oljesøl-øvelse, som gjorde at vi måtte vente i to timer før vi kunne reise videre. Bra timing, med tanke på at de VET at ferja til Honduras går kun en gang i uka... men men, det tok nesten like lang tid for de effektive immigrasjonsgutta å sjekke passene til oss som var om bord som øvelsen, og vi var vel ca 25-30 stk.. Båtturen videre var vel ikke som i Wirwar i Kat's barndom, denne gikk litt fortere, og de var litt sjø, så det var en del kiling i magen og noen som følte seg litt uvel under overfarten på drøye to timer.. Ikke oss altså, de andre.. ;o) Vel framme ble passene nok en gang samlet inn, og vi ble hauset inn i taxier for å kjøre til immigrasjonen. Veldig glade da vi fikk tilbake passene våre! Har jo lært at man aldri skal gi det fra seg, men noen ganger er den regelen veldig vanskelig å følge.. Tok taxi videre til La Ceiba, som er havnebyen for å komme seg til Bay Islands. En tur på 3 timer i utgangspunktet ( eller 2 med den taxisjåføren vi fikk, han trodde han var med bilspillet Need for Speed), ble utvidet med omtrent like lenge, da en bro hadde kollapset på veien. Endte med at vi måtte bytte taxi halveis, siden speedo vi kjørte med merkelig nok ikke ville kjøre den siste timen ,for det ble for sent før han kom hjem(!). Fikk byttet til hans totale rake motsetning, en gammel blind fyr, som kjørte i 40. Så den siste timen ble til to, men men, vi skulle jo ikke rekke noe vi;o)! Delte denne opplevelsen med et hyggelig par fra England, så vi var heldigvis ikke alene. Fant et skikkelig crappy sted å sove da vi kom fram, vi trøster oss med at sånt sparer vi penger på:)! Jada, humøret er på topp iallefall nå.. Ble en dag i La Ceiba, men fant et annet sted å bo.. Etter hva vi leste og hørte så er det malaria i Honduras og spesielt på Roatan, så vi fant et apotek og kjøpte noen piller, så regner med vi er ok! Igår søndag tok vi en ny ferje ut til Raotan, en av Bay Island øyene. (og denne gangen var det en årntli ferje, men der var det virkelig flere folk som ble dårlige, gynget skikkelig! Det var to stk som jobbet med å dele ut spyposer.... Ikke vi da! Bank i bordet..).. kort fortalt: Robban har rett! Roatan er et fantastisk sted! Nå har vi gått fra å bo for 54 us dollar til 40 til 25, sistnevnte tilsvarer ca under 200 kr (håper fortsatt kursen er sånn noenlunde rundt 7?) Iallefall, tror vi blir her en stund! Som nevnt innledningsvis var det solnedgang for en stund siden, vi tok to dykk idag, og flere skal det bli.... Om vi ikke kommer hjem når vi har sagt, så skal vi ta noen bilder herfra etterhvert, så skjønner dere tegninga... Og om noen lurer; det går overraskende bra oss imellom, vi fungerer merkelig nok veldig bra sammen, også på tur;o)! (dykkersjappa stenger, så blir litt fortfort på slutten her.. )
Klem C&K
Abonner på:
Innlegg (Atom)
